Synne Skouen: Å skrive musikk er kommunikasjon med andre mennesker

Å skrive musikk er kommunikasjon med andre mennesker

Av Bodil Maroni Jensen

Synne Skouen debuterer som komponist i 1977. Et av verkene som blir fremført dette året er «Hva sa Schopenhauer … ? Et partiturinnlegg». Drøyt seksti verk senere ser vi at nesten alle kjennetegn vi kan forbinde med Skouens musikk, er til stede allerede her fra start: tekst, teater, modernisme, den klassiske arven, kabaret og folkemusikk.

«Kvinnelig komponist i Norge»

Hun er tjuesju år gammel og har fire år ved Musikkhøgskolen i Wien bak seg, samt et treårig diplomstudium i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Hun har vært anmelder i Arbeiderbladet i tre år og blir nå også redaktør av Ballade, foreningen Ny Musikks nye tidsskrift. Programmet NRK lager med henne dette debutåret, blir anmeldt i Aftenposten to dager senere.  

Under tittelen «Kvinnelig komponist i Norge» samtalte Cecilie Dahm og Synne Skouen, en av dagens unge komponerende kvinner. Synne Skouen hevdet at årsaken til at så få kvinner ble komponister var tidligere tiders materielle og sosiale undertrykking av kvinnen. Dette var et sårbart punkt for en kunstart som musikk, der man var avhengig av praktisk orkestererfaring, arbeidsværelse, utdannelse m.m.  

Harald Herresthal: «Kvinnelig komponist i Norge», Aftenposten 8.6.1977

Tall fra Norsk komponistforening viser at 5 av de drøyt 70 medlemmene er kvinner når Synne Skouen blir medlem i 1981. En kvinneandel på 7 prosent. I dag er 57 av 307 medlemmer kvinner, en andel på 19 prosent. Synne Skouen har selv et skråblikk på denne statistikken

For min del er jeg utdannet i et særdeles mannsdominert yrke, men kan ikke påberope meg å ha vært holdt nede av den grunn. Kanskje fikk jeg i startfasen til og med litt ekstra oppmerksomhet, fordi jeg var «kvinne og komponist».

Synne Skouen: «Det første kjønn», Aftenposten 13.12.2005

Teatralisere konsertsalen

Synne Skouen har alltid vært tiltrukket av det teatrale i musikken. All mulig slags rolle-tenkning, mellom instrumenter og idéer. All form for dialog, mellom kunstverket og livet, samfunnet utenfor. Et spill i spillet, enten det er tekst inne i bildet, eller ei.

Når det gjelder den modernismen som jeg kom hjem med fra Wien, så har jeg følt at det var en mer teatral modernisme. Jeg behøver ikke engang å si modernisme. Jeg kan si avantgardisme, hvor jeg fikk med meg en mye friere holdning til hva jeg kunne gjøre, en mer anekdotisk tilnærming til musikkhistorien, til samtiden, til det politiske. En større lekenhet og åpenhet. 

Den nysgjerrige lytter – Samtaler med Synne Skouen, Solum Bokvennen 2020

Stikkordet er anekdotisk tilnærming. Det er ikke noe helt annet enn den postmoderne tilnærmingen hvor såkalt «alt» er lov. Hun sier det selv:

Jeg har vært heldig: jeg ble komponist i en tid da «alt» var lov.

Synne Skouen i «81 manifester», parergon nr. 10 1999

Når alt er lov, må det likevel treffes valg, og i Skouens musikk er det ofte musikkdramatikeren som velger. Men en fast scene for ny musikkdramatikk fantes ikke i norsk musikkliv tidligere. «Det var derfor vi, i vår nød, teatraliserte konsertsalen», sier hun.  

Når vi får en Scene 2 i den nye operaen i Bjørvika, får Synne Skouen anledning til å utfolde seg med sitt format: musikere og sangere sammen på scenen, uten dirigent. Aktører som reagerer på impuls på hverandres «utsagn». Da blir «det å finne den riktige gestusen alt», sier hun. Og vanskeligere kan det ikke bli, for «den endres jo hele tiden, akkurat som menneskelighet».

Skouens første opera, «Ballerina», ble fremført i Bjørvika-operaen i 2017 og nominert til Nordisk Råds Musikkpris i 2018. Nå arbeider hun på en neste opera som skal være ferdig i 2022, «Fram», også den bestilt av Den Norske Opera & Ballett. Den handler om en eldre kvinne som drømmer om at hun reiser til Nordpolen ombord i Fram, sammen med Nansen … Målet er som alltid for Synne Skouen: dialog – mellom fantasi og virkelighet, mellom da og nå, mellom musikken og oss.